Ridder Strikkepinne

For lenge, lenge siden, den gang konger hersket over kongeriker, ildsprutende drager tyranniserte folk og fe, og vakre prinsesser dånte for tapre riddere i blank rustning, levde det en svært bekymret mann som het Alfred. Alfred var en storvokst kjempe av en mann, med en viktig jobb. Han var nemlig kongens smed. Arbeidet hans gikk ut på å sko kongens hester og utstyre ridderne hans med sverd, skjold og rustninger.

Forretningene gikk strykende siden kongeriket der Alfred bodde var hjemsøkt av en stor og fryktelig drage, som hadde gjort det av med hver eneste tapre riddere som hadde forsøkt å drepe den. Alfred klarte knapt nok å holde tritt med arbeidsoppdragene, etter hvert som ridder etter ridder gjorde seg klar til å sendes ut i kamp. Situasjonen var så ille at kongen til slutt ble nødt til å henge opp et banner på slottsmuren der det sto:

”Riddere søkes. Må være modige, kjekke og fryktløse. Erfaring med dragedreping ønskelig. Lønn etter avtale, pluss prinsessens hånd når dragen er beseiret. Alle egnede unge menn kan melde seg på slottet snarest.”

Dessverre var det bare kommet tre søkere. De hadde alle endt sin karriere som frokost for dragen, som bare gledet seg til lunsj. Nå lurer du sikkert på hva det var som bekymret Alfred? Var det den store arbeidsmengden? Var det dragen? Var han redd for at kongen skulle sende ham ut for å drepe uhyret? Siden du neppe klarer å gjette svaret, får jeg heller si det… Det var hans sønn Wilfred.

Wilfred var så ulik faren som det var mulig å bli. Han var liten og spinkel, og han hadde myke glatte hender. Enda verre var det at han likte musikk, dikt og… strikking! Han kunne gjerne sitte foran peisen i timer av gangen, mens strikkepinnene klikket i vei midt i en flott, ny kofte. Det var utenkelig at han skulle gå inn i familiebedriften – han klarte ikke engang å løfte farens hammere!

Så en kveld, overhørte Wilfred en samtale mellom foreldrene:
«Hva skal det bli av den gutten?» sukket Alfred.«Det eneste han gjør er å sitte innendørs hele dagen og synge og spille på lutt. Og hva er denne strikkemanien angår – hva skal det gjøre ham? Hvordan i all verden skal han klare seg i livet?»
«Så, så, kjære,» sa hans kone trøstende. «Ikke bekymre deg. Vi må ikke miste håpet. Kanskje overrasker han oss en vakker dag!»

Stakkars Wilfred, som var en følsom ung mann, ble dypt såret over å høre at han var en skuffelse for foreldrene. Han bestemte seg straks for å gi dem sitt livs overraskelse.

Wilfred hadde lagt merke til kongens annonse, og mens han hadde strikket, hadde han klekket ut en plan som skulle ta innersvingen på den onde, gamle dragen. Han var verken stor eller sterk, men han var både rask og lur. Han slapp strikketøyet og spaserte ut av huset for å sette planen ut i livet.

Kongen klarte nesten ikke å holde masken da Wilfred troppet opp på slottet, bukket dypt foran tronen og tilbød sine tjenester. Hvilket håp hadde en liten spirrevipp som Wilfred om å overvinne dragen? Likevel: «Får man ikke det man vil ha, får man like det man får,» tenkte kongen. Og i mangel av andre kandidater, tok han sverdet sitt og slo Wilfred til ridder uten noe mer om og men. «Lykke til,» smilte prinsessen, som tittet sjenert frem bak farens trone. Hun likte det hun så. Denne ridderen var en avveksling fra de store, hårete råtassene hun hittil hadde sett.

Alfred ble rystet da Wilfred kom og sa at han og hesten hans skulle utrustes til kamp. Nå hadde han virkelig fått noe å bekymre seg over! For uansett om han var skuffet over sønnen sin, var han likevel svært glad i ham, og bønnfalt Wilfred om å trekke seg.

«Hvordan kan du vinne?» sa Alfred. «Du ender opp som et lite mellommåltid for dragen!» «Ikke vær redd, far,» sa Wilfred beroligende. «Du vil jo at jeg skal komme meg frem i verden – og det er nettopp det jeg har tenkt å gjøre! Dessutten har jeg klekket ut en genial plan!» Med et hemmelighetsfullt smil åpnet han skreppen sin og viste frem lutten sin, to store strikkepinner og et digert garnnøste. Stakkars Alfred så forundret og oppgitt på sønnen sin, men før han rakk å stille flere spørsmål, svingte Wilfred seg opp på hesteryggen og red inn i skogen. Ingen så eller hørte noe fra han på fire lange dager og netter.

Mens foreldrene satt hjemme og engstet seg, hadde Wilfred det travelt. Da han kom frem til dragens hule, gjemte han seg i en liten sprekk i huleåpningen. Han ventet til han hørte dragen snorke dypt der inne, så tok han frem strikkepinnene og det digre garnnøstet. Pinnene lynte mens han strikket på spreng, og på null komma niks hadde han strikket et stort nett som strakte seg over hele huleåpningen. Så tok han frem lutten, klatret opp på en stein over hulen og ga seg til å spille den vakreste sangen han kunne.

Det er ikke så mange som vet det, men drager kan ikke utstå verken musikk eller poesi. Det går dem på nervene, det gir dem gåsehud og det får tennene deres til å verke. Men Wilfred visste dette, så for ham var det ingen overraskelse at alt gikk etter planen.

Idet dragen hørte den vakre melodien, styrtet den rasende mot huleåpningen med sitrende nesebor og ildsprutende gap – og det var nettopp det Wilfred håpet den skulle gjøre.

Flammene svidde et hull i midten av nettet akkurat stort nok til at dragens hode smatt gjennom da han styrtet mot det. Før dragen skjønte hva som skjedde, hadde nettet lagt seg rundt kroppen dens som en tvangstrøye, og det var helt umulig å komme løs. Den sprellet og vred seg, men Wilfreds strikkemasker holdt stand! Så startet planens andre sel.

Nå som dragen var fanget, fant Wilfred frem lutten igjen, og sang de mest suppete sentimentale kjærlighetssangene han kunne. Og når han gikk lei, deklamerte han poesi – lange dikt om ulykkelig kjærlighet som drev dragen fra sans og samling. I fire dager og netter hold Wilfred på, og til slutt var dragen så desperat at den tryglet Wilfred om å få lov til å flykte fra kongeriket. Wilfred fortsatte å synge mens han skal opp nettet, og det siste han så av dragen, var at den flakset hylende over fjellene i det fjerne mens den holdt seg for ørene.

Triumferende rede Wilfred hjemover, og som du sikkert kan tenke deg, var kongen overlykkelig. Det samme var prinsessen, som slepte han til alters fortere enn du kan si «én rett og en vrang». Når det gjaldt Alfred var bekymringene hans omsider over. Han var stolt av Wilfred, som hadde gjort seg bemerket som edel ridder, og i tillegg havnet på riktig hylle i livet – han var blitt prins uten noe bedre å foreta seg enn å synge, spille lutt og strikke. Og lykkeligste av alle var prinsessen, som aldri var i beit for nye gensere.

Lue på slump

Under miss Doubtfire i går på tvnorge så satt i å kjeda me. så hadde en rundpinne og stort garn for hånda og resultatet ble denne lua på Slump. Den ble ikke noe for meg så mamma fikk den da. derfor hun er modell.

Men det er raskt arbeid da å lua ble god og varm. tips til andre kanskje?

Da er det slutten for babysokker denne gangen

Da er endelig 3 par babysokker ferdig. Et av para har jeg skrevet om tidligere men her kommer de igjen.

Dette begynnte med at jeg begynnte å strikke spiralsokker til min søsters lille baby. Dem var i fin lilla farge. Her er resultatet


De var igrunn lik å strikke hele veien og lite variasjon så i fant ut å lage en ny variant, spiralsokker med hæl. Dem ble som vanlige sokker, men med spiralmønsteret


Dem er strikket til 3 måneders størrelse og er i mint grønn og rester av lilla garnet. som du ser så er de lik spiralsokker ovenfra, men har hæl bak.



Men etter 1 par tenkte i å strikke et nytt par til 6 måneder. Det gikk greit i starten, men ilag med flytting fra skolen og mye stress så ble dem treg å strikke. Brukte 1 dag på første sokken, mens den andre brukte i 1 uke på... Så er no litt lei av babysokker, og har derfor andre prosjekter på gang no.

Spiralsokkene i størrelse 6 mnd. I fargene mint grønn og gul. Gulfargen skal være bunnfargen i neste store strikkeprosjekt som kommer

Jeg har fått en award

Jeg har siden sist fått en award av marianne på http://marianneshybel.blogspot.com/
Har fått den ilag med 4 andre for å være realtivt ny blogger og fordi jeg er aktiv innenfor strikkegruppa Strikking på Nettby.

Tusen takk for awarden:)

Mine første spiralsokker er ferdige

Da er jeg ferdig med mine første spiralsokker som i fikk oppskrifta av fra min hemmelige venn på nettby som etterhvert viste seg å være makaha. tusen takk for oppskriften.

Sokkene er ca 20 cm lang og ca 10 cm omkrets og veldig gode å myke på hånda mi ihvertfall... Håper ungen som skal få dem blir like gla i dem:)

Babyteppet ferdig:)

Da var endelig babyteppet ferdig etter noen måneders arbeid.
Det har fargene askegrått og krem hvitt og er ca målene 1,1m*0,9 ganske fint teppe og mange sier det er mykt så får se no om ungen liker det å i november/desember en gang:)

Babyteppe del 2

Da er teppet over halveis ferdig. har strikket ferdig sidene og holder på med siste perlestrikkene i hjørnene.Har å igjen kantene til slutt. Men trur godt at ungen som skal bruke detta fra november vil like det.

Mange sier at det blir godt og varmt så:)He nesten lyst på det selv no så te kosepledd. det dekker allerede halve senga mi:p

Babyteppe og hemmelig venn på nettby

Har nå holdt på med mitt 2 baby teppe no i 1 måned. Jeg har ikke vært så intens med strikkinga fordi det har vært en USA tur inni tiden. Men nå mangler jeg bare 5 cm før jeg skal ta opp maskene fra sidene av det stripete området og strikke utover. Det blir et bra teppe til slutt trur i. Håper ihvertfall den nye eieren blir det:)


Ellers var jeg med på Hemmelig Venn April på nettby å her e det jeg fikk. Vet hvem jeg fikk det fra å etter litt søking, men hadde mine mistanker fra den dagen vi fikk vite hvem vår hemmelige venn var egentlig. Men men. E uansett veldig glad for gaven:) Skal strikkes babyklær no når teppet e ferdig.

Noen Interesserte?

Har 3 pannebånd her som er strikka, men har ingen å gi dem til.

De er

Et pannebånd for jente ca 12 år strikket i plus multi garn.

Et pannebånd strikket av restegarnet fra mitt første babyteppe som svigerinna mi si lille jente Ingrid Elisabeth fikk

Et stort pannebånd strikket i plus multigarn

e det noen som er interessert så kan du få dem for en billig penge.

Velkommen til min strikke blogg.

Her vil i ta for me alle strikkeprosjekter og andre håndarbeid prosjekter som i lager. Gjerne og underveis i det.



Driver med brodering og hekling men i hovedsak strikking.

Har et prosjekt som i har strikka på i mange år og vil aldri bli ferdig. Det er en strikket orm på nå snart 12 meter og har over 100 forskjellige mønstre som alle er hjemmelagede.



Hils no på min kjære Tara